Priceless

Mine første skriblerier kommer til å handle om det som skjedde da jeg gikk ut fra en butikk i dag. Jeg var på vei ut fra butikken, går fint forbi køen på min høyre side og møter blikket til en kar på vei inn i butikken. Han ser smilendes og bekymringgsløs ut.

No vet ikke eg ka du pleier å gjøre når du treffer en person, mann eller dame, men denne personen ser ut som om han legger merke til hele scenariet med en gang han får øye på meg. Som sagt så så han ut som om alt var i skjønneste orden. Men da han får øye på meg skvetter han litt til, stivner og får liksom litt panikk.

Jeg smiler litt for meg selv og tenker at dette ikke er så veldig langt fra det min reaksjon ville vært. Her går jeg og holder en unge på venstre arm og i høyre hånd holder jeg en lang svart sak på ca 2.9 kg (tørrvekt), Det minner mistenkelig på et våpen og det er kanskje ikke så rart med tanke på at jeg bar på en hagle (denne blir kalt for Magda pga. at den slår/sparker som en person, som når jeg lukker øynene, kan minne om hvordan kun ei som heter Magda kan...).

Tenk deg følgende: Her går du inn i en butikk en formiddag og skal på førjulshandling, det siste du vil treffe er en kar som er ute på tur med en unge og valser rund med en hagle i en butikk full av folk. For så å treffe denne fremtoningen.

Uttrykket i denne personens øyne var bare helt fantastisk, som sagt så gikk det fra "førjulshandels"-blikk til "ÅNEIDETTESKJERIKKEMEGOGERHANHELTGALSOMTARMEDSEGENUNGEFORÅRANEENBUTIKK???"

-blikk. Dette var ett av destore øyeblikkene i dag...

Hvordann denne bloggen kommer til å utarte seg, har jeg ingen anelse om.

God lesing!